En god staut arbeidskar

Du er hjernen. En god staut arbeidskar.

En skikkelig smarting. På mange ulike måter. Hjernen er fantastisk, men vi har glemt funksjonen av en veldig viktig bit.

Biten som gjør at sjelen får liv. Den biten som gir livet mening og fyller oss med ro og godt innehold innvendig.

Alle vet at vi har et hjerte som er nødt til å slå for at kroppen skal holdes i live, og hjernen er også nødt til å gjøre jobben sin for at vi skal oppleve å virkelig leve. Men vi stopper den. Hindrer den gladelig fra å gjøre oppgavene sine sånn som den er ment til.

Det er mulig å bare være hjernedød, det vet vi. Hvilket også betyr at hjerte og hjerne har to ulike oppgaver når det gjelder den totale bevisstheten av våre liv. Fysisk og psykisk pumping av energi rundt i kroppene våre med hensikt om å holde oss godt bevisste og i levende live. På hver sin måte i samarbeid med hverandre.

Enkelt fortalt pumper hjertet energi rundt i kroppen i form av rød flytende væske, og hjernen tillater strøm av energi i form av for oss mennesker, usynlig elektromagnetisme.

Elektromagnetismen er opplevelsen av våre tanker og følelser via et eneste stort energetisk virrvarr, i og rundt hele vår fysiske kropp.

Hittil har jeg ikke hørt noen fornekte flyten av blod, men det er vanlig å fornekte eller ikke bry seg om den usynlige strømmen av elektromagnetisme med like stor iver.

Derfor blir vi psykisk syke. Vi tillater ikke hjernen å slippe frem strømmen som den skal. Optimalt skal vi ha fri flyt i våre tanker og følelser for at vårt elektromagnetiske felt skal oppleves harmonisk, i likhet med at vi skal ha fri flyt i våre blodårer for at våre fysiske organer og kropp skal fungere skikkelig.

Mange synes det er skummelt med det vi ikke ser, fordi vi vet ikke hva det er. Men vi skal ikke være redde for å leve et helt liv, hvor vi er hele oss selv og bruker oss totalt konstruktivt. Helhetlig og i trå med våre opprinnelige verdier.

Hva hvis du hadde fornektet et bein. Eller en arm. Til tross for at du hadde begge beina og armene i full vigør. Hadde ikke det vært litt dumt og et unødvendig amputert liv. Eller noen tær. Det hadde blitt dårlig balanse det. For de der tærne gjør jobben sin, dag ut og dag inn.

Hjernen må derfor få lov til å arbeide. Ikke bare halvveis, men helt og holdent. Det er viktig. Uhyre viktig for oss alle og en stor del av fundamentet i våre liv.

Hvordan vi lar hjernen jobbe optimalt kommer jeg tilbake til. Først er det viktig å innse at vi ikke har latt den gjøre jobben sin, fordi vi ikke har visst.

Å godta uvitenhet er tungt. Vi har ofte en tendens til å tro mye rart for å slippe å ta inn at vi ikke vet en del ting. Bare det i seg selv er en nøtt å knekke i denne verden.

Etter hvert går jeg dypere inn i hjernen og forklarer hvorfor vi ikke fått den til å fungere skikkelig. Det var jo dette med maten og hva den liker å spise som jeg lovet å sette lys på i det første innlegget. Er litt usikker på hvor mye informasjon som må på plass her i bloggen før den tid, men det kommer på sikt.

Ha en fortsatt fin dag før det blir sørgelig vær.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *