Hjernen må på jobb

Men først må jeg rette opp i en feil som generelt har blitt en stor misforståelse.

“Du har en hjerne.”

Det er feil. Du er hjernen.

Det er vesentlig stor forskjell på å ha en hjerne, og på å faktisk være hjernen.

Hvis du bare har en hjerne, kan det høres ut som om den er av omtrent like stor betydning som for eksempel håndvesken du bærer rundt på, eller mobilen din. Viktige greier de også altså, men det er likevel bare matrealistiske ting og verktøy vi bruker i livet som ikke inneholder essensen av liv. Spiriten.

Å prate om hjernen som noe vi har istedenfor å si at vi er den, blir derfor feil. Når vi gang på gang leser eller hør at vi har en hjerne istedenfor at vi er den, så går det automatikk i hva vi tenker om og hvordan vi forholder oss til både oss selv og hjernen.

Når du vet at du faktisk er hjernen, og hjernen er den som styrer hele vår væren som menneske, vet du også at det er du som sitter bak spakene og har kontrollen i ditt liv.

Essensen av oss selv er hjernekapasiteten. Hvis vi bare forholder oss til hjernen som en stor mystisk greie som sitter i hodet og sender signaler hit og dit i kroppen og som ukontrollert regjerer over oss, distanseres vi fra hele vår opprinnelige begavelse og våre evner til å ha kontroll over vår egen væren som opplyste sjelelige mennesker.

Det er kjipt. Og konsekvensen av feilformuleringen av en eneste setning, enda verre.

I parforhold kan det bli bråk hvis ikke begge parter forstår at de har lik intelligens og er av samme opprinnelige høye verdi.

Det skaper frykt som kan lede til sjalusi, mindreverd og i verste fall gi psykiske lidelser, fordi vi ikke er tilstrekkelig opplyst og redde for å miste den vi er glad i.

En liten formuleringsfeil og misforståelse skaper derfor svært stor skade i menneskers liv. Her er en relativt ny artikkel fra forskningsrådet som bekrefter distansen til oss selv og hvordan vi oftest omtaler hjernen, samtidig som den forteller hva som er riktig.

Artikkelen forteller ikke at du er hjernen. Nå kanskje noen som leser dette tenker det er selvsagt at vi er hjernen når den sitter i hodet på oss. Men nei, det er ikke selvsagt.

Veldig mange mennesker kjenner ikke til forskjellen på å ha en hjerne, og på å faktisk være den. Hadde det vært selvsagt hadde vi ikke hatt så mye psykisk sykdom i våre liv, og vi hadde heller ikke hatt den høye statistikken om vold i nære relasjoner.

Når du tar inn over deg at du er hjernen og at du gjennom å bruke hjernen riktig gir liv til spiriten din, får ditt liv plutselig ny mening.

Kanskje den du følt innvendig og lenge har kjent til, men ikke våget å stole på, blir helt synlig. Deg selv. Den du faktisk er.

Det er utrolig slitsomt å leve et liv hvor man ikke har plass til seg selv. Det blir trangt, og man blir forferdelig trøtt. Her for ikke så lengesiden leste jeg en overskrift i VG som inneholdt ordet “hjernetrøtt”. Tror det var en som hette Vibeke som var blitt hjernetrøtt.

Jeg leste ikke selveste artikkelen men tenkte “Jaha, enda et ord som beskriver hvordan det går når vi ikke får lære å bruke oss selv skikkelig.”

Derfor trenger vi en hjernevask innimellom. Helst jevnlig. For det er lett å skli tilbake i gammel vane å glemme bort hvor intelligente vi faktisk er, som er hjernen og ikke bare bærer rundt på den.

Du kan jo for eksempel nå i helgen hjernevaske deg selv gjennom å gjentatte ganger si til deg selv at du er hjernen, så får du selv etter hvert se hvilken effekt det gir deg.

God fredag!

Hilsen spiriten som satt i klem men som klarte å komme frem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *