Hvor tok fantasien veien

Maneter har altså ingen hjerne. Men eksisterer gjør de. De har heller ikke hjerte, men likevel svømmer de.

De beviser altså gjennom sin tilstedeværelse at det er mulig å både eksistere og skape bevegelser uten å ha hverken hjerne eller hjerte. Ikke rart det blir forvirring.

Kanskje maneter er en ren manifestert spirit – hvem vet. Var egentlig bare en inspirerende tanke som snek seg inn og det må jo være lov å ha litt fantasi.

Kanskje maneten som består av 95 – 99% vann, i utgangspunkt er spiriten som blir fysisk synlig i sitt manifesterende element havet. Kanskje er det så. Det vet vi jo ikke siden det mest sannsynlig ikke er blitt tenkt på tidligere.

Men, i fantasien kan vi inspireres fritt og fantasere så mye vi bare vil.

Problemet er at vi ofte ikke er i stand til å fantasere nytt, fordi vår væren som regel er stappfull av allerede etablerte tanker og følelser som tenkes og føles i en evig repeat.

Vi leser nyheter og oppdaterer oss på katastrofene i verden. Henger på sosiale medier hvor vi legger ut diverse og mates med informasjon om alt mulig, samt ser på serier for å distrahere oss fra det som allerede går i ring og opptar oss daglig.

Når vi derimot ikke opprettholder våre vaner blir det også lett litt ubehagelig fordi vi ikke er vant til å tenke helt fritt, så det krever både læring og øvelse å få til.

Klarer du likevel å la tanken din skli utenfor firkanten har du gjort en veldig god ting. Du har lært å tenke selv. Du har åpnet sinnet for inspirasjon som ligger utenfor den etablerte boksen vi til vanlig opererer i.

Og du faktisk la tanken skli for å klare det. Miste grepet og la den forme seg akkurat som den vil. Ikke være redd hva tanken forteller eller hvilke følelser den bringer frem, fordi den skal bare skli igjennom barrieren av emosjoner som oppdages på veien til fri fantasi. Da lar vi bevisst hjernen gjøre jobben sin.

Vi trenger nytenking. Vi trenger vår fantasi. Vi trenger at hjernen brukes skikkelig og at vi inspireres daglig.

Vi trenger brilliante ideer og at vi individer tar oss tid til å utvikles jevnlig i harmoni. Et behov vi alle har veldig godt av å få dekket og som ofte leder til nyskapning til fordel for både oss selv og andre.

Vår største utfordring er gjerne at vi ofte tror vi er både det vi tenker og føler, men våre tanker og følelser er bare dynamiske verktøy vi har for å skape og oppleve våre liv. De skal innimellom skli rundt og bevege seg helt fritt. På samme måte som alle manetene i havet gjør.

Hvis vi ikke tørr å tenke tanker eller kjenne følelser som dukker opp stokker det seg etter hvert i både hode og kropp.

Vår inspirasjon blir dermed utilgjengelig på grunn av stagnasjoner som gjør at vi opplever å føle oss innestengt og ufri, imens det vi faktisk gjør er å stenge ute vår egen frie fantasi.

Siden vi ofte driver på og setter oss selv i fengsel fordi vi ikke kan eller vet bedre, er det lurt å bevisst tenke litt lenger enn vanlig. Åpne øynene. Legge vekk nyhetene for en stund, slå av netflixen og la tankene vandre for seg selv i alle fall noen få timer daglig. Bryte ut av boksen for en stund å hente gløden tilbake inn i våre liv.

Uten fri tanke er vi nemlig veldig sårbare for løgner og manipulering og kan ende opp med for eksempel et liv i vold i nære relasjoner. For i mangel på fantasi og inspirasjon mister vi også lett kontakten med vårt opprinnelige Jeg. Da tilpasser vi oss ofte ubevisst andre sine behov og meninger, hvilket leder til at vi uheldigvis slukker vår individuelle livsgnist og opplever livet vanskelig uten tilfredstillende mål og mening.

Fibonacci

Men når vi har fri tanke og fantasi kan vi inspireres så langt som til både spirits, maneter og fibonacci. Da blir det aldri kjedelig. Fordi tanken er morsom og vi kan leke med forskjellige ligninger og perspektiv som gjør livet både interessant og gledelig.

Noe som er mer oppsiktsvekkende enn mangelen på inspirasjon og fantasi, er at vi ikke har sett en åpenbar matematisk beskrivelse av tanker og følelsers opprinnelige dynamikk. Vi mennesker tilhører jo mønster i naturen som er definert gjennom tallrekken Fibonacci og det gylne snitt, hvilket også betyr at vi er i besittelse av matematiske koder som løser emosjonelle og psykiske utfordringer vi opplever daglig.

Jeg anbefaler derfor alle å bruke sin egen fantasi. La tanker og tilhørende følelser skli i vei så naturlig som mulig. Ikke være redd hva da de har å si. De vil bare igjennom våre hjerner og kropper uten at vi skal agere på de. Observer tanker om du vil og kjenn på følelser uten panikk med viten om at det er en naturlig reparerende løsning hvis vi tillater de. Når vi ikke er vant til å bruke oss selv organisk etter lang tid hvor vi ikke har visst, er det jo også logisk at det krøller seg til og ubetydliggjør vår egne frie inspirerende fantasi.

Neste gang jeg ser en manet skal jeg si hei til spiriten og takke for godt samarbeid i nytenking!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *